Øyvind Viland - Seriøst Useriøst

Det har gått cirka en måned siden jeg lurte på hvordan designet på neste spagettiboks skulle komme til å bli, ikke ett svar har jeg fått! Ikke har det vært noen nyheter det har vært verdt å skrive om heller, bare småting om atomkraftverk i Japan og kriger i diverse land. Heldigvis har VG tatt til fornuft igjen idag, du bør smørre deg inn med solkrem, ha på hjelm og ta på leggbeskyttere før du leser videre, for denne nyheten er virkelig stygg.

Det viser seg nemlig at Akbar, en fange på Cuba, for 9 år siden laget ett papirfly! Sykt ikke sant? Dersom du har fått vondt innvendig allerede, bør du ikke lese videre, for det viser seg faktisk at saken er enda mye verre enn dette. Etter at Akbar hadde kastet dette papirflyet, skylte han det faktisk ned i toalettet!!!

Tusen takk VG.

Idag følte jeg meg nødt til å sende en mail til "Trondjems" om det varslede nye designet på "Spaghetti à la Napoli" boksen de har!

Mailen deler jeg med dere, kommer det ett svar skal jeg selvsagt dele det med dere også!

De har vært stille på bloggfronten for min del de siste månedene. Jeg har nemlig jobbet med meg selv! Bloggen har for det meste blitt brukt til å være negativ til aviser og personer (som selvsagt ikke fortjener det...), samtidig har jeg gått ut i lokalavisa og fremmet at folk bør være mer postive. Med tanke på at jeg ikke har lyst til å være nåtidens Jeckyll and Hyde, har jeg brukt de siste to månedene på å prøve og velge side. Det endte med at jeg har bestemt meg for å fremme positivitisme! Mitt første innlegg vil jeg bruke på å lære aviser hvordan de kan være med på å hjelpe til med denne gode saken!

Idag har vi for eksempel lest om tre 15 år gamle gutter som  "onanerte i medelevers brownies", hvorfor vrir og vender aviser alltid alt til de negative? Hva er det som er den egentlige sensasjonen i denne nyhetsaken? At 15 år gamle gutter onanere og plager andre, eller at 15 år gamle gutter baker brownies og servere dette til sine medelever?

I en annen nyhetsak skriver VG at "Fire av ti studenter drikker for mye" , negativ vinkling nok en gang. Hvorfor ikke klemme til med at "Fire av ti studenter bruker stipendet sitt på å hjelpe vanskeligstilte svenske bartendere"? Mulighetene er store, la en positiv bølge skylde over landet!

Står vi samlet, kan vi få dette til. Med godt sammarbeid kan vi for eksempel helt sikkert sørge for at ei eller annen interessant jente som liker å fortelle om den nye lipsylen sin vinner prisen som årets blogger til neste år, istedenfor surpompen Linnea!

Det har blitt offisielt at jeg skal stå på ei  valgliste til høstens kommunevalg, så hva passer vel bedre enn å skrive politisk mot det store flertall av folkets meninger, på en blogg som i utgangspunktet prøver å fremstå som en humorblogg? Sannsynligvis alt, men uansett:

Det er rett og slett plagsomt hvor tabloide avisene i dette landet har blitt, enda mer plagsomt er det hvor lett flertallet av nordmenn lar seg rive med. Media er pepret av "Maria Amelie saker" og over 80.000 er med i facebookgruppen "Sett Maria Amelie fri". De rundt 60 asylsøkerne, deriblant flere barnefamilier, som ble sendt tilbake til Irak for rundt ei uke siden fikk vel ett par notiser? Mener media og den norske befolkningen at det må være mye farligere for Maria Amelie å bli sendt tilbake til Russland, enn det var for de andre å bli sendt tilbake til Irak? For asyl handler vel fortsatt om asylsøkernes behov for trygghet og ikke Norges behov for velutdannede folk, eller?

Hvordan har egentlig befolkningen tenkt at spørsmålet om asyl skal bli avgjort i fremtiden? Skal alle få 8 års prøvetid som papirløs flyktning, dersom man innen den tid blir integrert, velutdannet og populær får man bli? Nå må jeg ikke glemme å ta med Mullah Krekar i innlegget mitt, for man bør visst ikke sende Maria Amelie ut av landet før han er blitt sendt ut. At andre kan bli sendt ut og at Norge må bryte folkeretten for å sende Mullah Krekar til Irak har derimot tydeligvis lite å si.

Vi ler av rettsapparatet i Kongo, samtidig som vi altså mener at Norge ikke trenger å ta hensyn til internasjonale traktater og at loven her hjemme ikke skal gjelde populære personer, kjempe greier. Det kan godt være at loven trenger å forandres, men da må det gjelde for alle. Man kan ikke demonstrere for at Maria Amelie må få bli en dag, for deretter å demonstrere for at Norge tar imot for mange flyktninger noen uker senere.

Jeg håper og er overbevist om at Maria Amelie er lovlig i dette landet før sommeren, det er alltid plass til velutdannede, smarte folk, men det har ingenting med asylpolitikk å gjøre. V og KrF (aiai, nå reklamerer jeg for feil partier...) fremmet ett forslag i 2008 om at man fritt burde kunne omgjøre asylsøknaden til en søknad om arbeidsinnvandring, alle andre partier stemte imot. Hadde de stemt for, hadde denne saken vært løst på 1-2-3, men man må følge de lovene man til enhver tid har, uavhengig av hvem de går utover.

I FrP har de forstått det vi ekte mannfolk har visst i alle år. Det er bedre å våkne frivillig med nakne ungjenter, enn å våkne ufrivillig med nakne eldre menn. Skjønner ikke hvordan det kan bli så mye bråk av dette. De har til og med tenkt på å få inn mannen med mest erfaring på dette feltet, i gruppen som skulle avgjøre om Siv Gørbitz skulle få beholde medlemskapet, etter å ha våknet av at en naken full mann hadde blitt låst inn og lagt i sengen hennes. Bare rett og rimelig at Søviknes og gjengen bestemte seg for å ekskludere dette kvinnemennesket.

I den bittelille storbyen jeg bor i, er også en politiker havnet i søkelyset for noe annet enn sine politiske valg. Skal sies at det er veldig lite sex med i bildet, men en fremtredende politiker i kommunen har vært med i ett lite firma som har mottatt en gratis tomt fra kommunen, ikke fulgt forutsetningene som fulgte med, for deretter å selge tomten for en million kroner til ett annet firma.

Jeg tror ikke han har brutt noen lover, men det ene øyet datt ut da jeg så hvem gruppen som skulle avgjøre om han (firmaet) har gjort noe gale består av:

*Partilederen for partiet han er potensiell ordførerkandidat for.

*Tidligere styrelederen for firmaet det er snakk om.

*Et medlem av ett konkurrerende parti.

Hvordan ett medlem av ett konkurrerende parti kan være med på å avgjøre dette er for meg ei gåte. Det medlemmet bør snarest byttes ut med for eksempel kona til han som skal kontrolleres.

Jeg må forlate min imaginære reise og fortelle om noe viktig. Det finnes krefter som prøver å bringe meg til taushet! Har hverken særlig stor narkogjeld eller rotet meg borti unge jenter med skumle brødre, problemet er noe så uskyldig som bloggen.

Vi hadde skiftmøte for ett par dager siden, der foregikk en samtale mellom meg og fabrikksjefen noenlunde slik:

• Sjef: Øyvind?
• Jeg: Ja?
• Sjef: Du har lest arbeidsreglementet?
• Jeg: Eeeh?
• Sjef: Du har taushetsplikt og jeg vil ikke se noe herfra på bloggen din!

Jeg ble helt satt ut, følte meg som en liten kinesergutt uten ytringsfrihet, dere kan kalle meg Liu. Hvordan skal jeg nå kunne tjene penger på å selge den perfekte oppskriften for "High carbon ferro mangan" til folk som har ett lite smelteverk i hagen?

Etter å ha fått tenkt meg litt om, ble første steg å sjekke ut arbeidsreglementet. Fant ut at jeg ikke har tråkket over noen grenser til nå, men bør nok unngå å selge oppskriften på det perfekte metall. Smarte meg har selvsagt funnet en løsning på dette også, har snakket med Wikileaks og de skal offentliggjøre dette for meg etterhvert, uvisst når for Julian var visst litt opptatt for øyeblikket.

(Har funnet ett punkt i arbeidsreglementet som sier at jeg kan få avskjed uten oppsigelse om jeg "Uten rimelig grunn nekter eller med forsett unnlater å rette seg etter ordre fra overordnede om det som gjelder arbeidet eller ordenen på arbeidsstedet", derfor har jeg konstatert at jeg bør vel gjøre verden oppmerksom på at sjefen sa det over med ett smil. Jeg har ikke lyst til å rydde/koste konstant for å få beholde jobben.)

Landet trygt på Kastrup og fant meg en taxi, skjønte ingenting av det sjåføren sa, han var tydeligvis utlending. Snakket ikke norsk i hvert fall. Heldigvis hadde jeg printet ut navn og adresse til hotellet jeg hadde bestilt rom hos, viste han lappen og kom meg frem. Da jeg entret hotellets resepsjon, var det en dame som satt bak skranken, det hørtes ut som hun snakket med en gag-ball i munnen.

(Forhåpentligvis vett ikke min familie eller mine venner hva en gag-ball er, derfor legger jeg ved ett bilde av dette. Om du lurer på om jeg var bekymret når jeg skulle søke frem ett bilde jeg kunne bruke, har du forresten helt rett.)

Jeg skjønte selvsagt ikke noe av det hun prøvde å si, ble sur og bare stakk. Fant en trivelig gjeng i en park og fikk slå meg ned med dem på en betingelse, jeg måtte ikke skjemme dem ut. Så jeg fikk utdelt en kopp, håret mitt ble bustet til og jeg gle ned i soveposen min.

Fokuseringa på kameraet streiket tydeligvis den dagen, mulig det hadde sammenheng med at det var 17 minusgrader. Flaks at soveposen min tåler minus 18. Soveposen holdt det den lovet også, for den var like fin dagen derpå. Det var verre med meg som hadde vært inni den, tror aldri jeg har vært så kald i hele mitt liv. Dette var ikke ett land for meg, etter ett døgn i Danmark heiv jeg meg på ett tog som fraktet meg til Tyskland.

Båtturen gikk forholdsvis greit. Men jeg måtte leve i frykt på grunn av de latterlige reglene de har på de båtene. Du får ikke lov til å låne redningsvest før ETTER at båten er gått på grunn eller du har falt på sjøen. Håper en av de som har kommet frem til dette faller ut av ett fly jeg sitter på med en dag, da skal jeg rope etter han: "Nå kan du finne frem fallskjermen!" Møkkafolk altså.

Etter båtturen bar det rett til Sola flyplass, første destinasjon på min reise var København. Slapp å vente lenge før jeg fikk gå ombord i flyet, jeg hadde egentlig vindusplass, men ei av de fineste jentene jeg noengang har sett lurte på om vi kunne bytte plass, var umulig å si nei. Jeg hørte med han jeg antok var faren, han så cirka slik ut: (bare litt mindre Afro-Amerikansk)

om han ville sitte i midten. Han ville sitte mot midtgangen på grunn av beinplass, YESS tenkte jeg. Jeg er tross alt en hyggelig gutt, litt småflørting med dattera måtte han da tåle. Det hadde han nok muligens også gjort, men han likte ikke at jeg småflørtet med dama hans som det viste seg å være...Veldig klein stemning resten av flyturen og for det om hun aldri fikk svart på om vi skulle finne på noe i København, tviler jeg vel egentlig på at det er veldig sannsynlig. Flymaten var i hvert fall god!

Da var jeg klar for avreise. Regner med å besøke det meste av kloden, men har bare pakket med det mest nødvendige, for jeg HATER å vente på bagasjen ved de endeløse (det kaller jeg velplassert ord!) bagasjebåndene. En liten sekk med sovepose, tannkost/tannkrem, shorts, bukse, t-skjorte, fin boxershorts, vanlig boxershorts, 2 par svarte sokker, kamera, ibux og passet får holde. Holdt på å glemme kondomer! De skal selvsagt ikke brukes til ekle ting, men gjennom en reklame på discovery det siste månedene har jeg lært at en pakke kondomer er visst nødvendig for å overleve i jungelen. Har enda ikke sett selve programmet, men satser på at det sier seg selv når de trengs.

Første del av reisen går ut på å ta båt, i alle år har jeg trodd at det er større større sjanse for å skade seg på min ferd mellom senga og badet (1m), enn på denne båtstrekningen (Sauda - Stavanger). Ruten går innaskjærs og det finnes sikkert traktorveier i Finnmark som har heftigere trafikk enn vi finner på denne strekningen. Nå er jeg derimot bekymret, for noen uker siden gikk nemlig båten på grunn, han som skulle passe på lå på golvet og plukket søppel. Hyggelig at de prøver å holde de ryddig for oss passasjerer, men jeg skal tilby meg å rydde for han om han gjør det samme igjen når jeg sitter på...

Wish me luck!